Nå er det altfor lenge siden jeg har skrevet her. Det har skyldtes et litt slitsomt år helsemessig, og det har gjort at jeg ikke har orket å skrive. Jeg skal prøve å gi en oppsummering på det siste året. Det er stor fare for at dette blir et rotete innlegg. Det er så mye …
Forfatterarkiver:odavorset
Da behandlingen ble synlig
Jeg stod nok i 10 sekunder og bare stirret på det jeg nå hadde i hånda. Det som gikk gjennom hodet mitt var: «Nå skjer det! Ikke få panikk!». Jeg stod i dusjen, jeg måtte vaske håret ferdig, tørke meg, føne håret, kle på meg, og komme meg ut av badet… og så kunne jeg …
Den tålmodigheten jeg ikke har, ble nok en gang satt på prøve
Nå er det utrolig lenge siden jeg blogget sist, og UTROLIG mye har skjedd. Sist jeg blogget, hadde jeg akkurat startet med med behandlingen på Haukland. Første del av desember gikk relativt bra. Jeg var i noenlunde god form, jeg reiste hjem nesten hver helg, men da vi nærmet oss juleaften, begynte det å bli …
Fortsett å lese «Den tålmodigheten jeg ikke har, ble nok en gang satt på prøve»
Å slutte, eller ikke å slutte
Som de fleste vet, tok jeg pause fra studiet dette høstsemesteret. Men det som bare noen få vet, er at jeg nå har sluttet helt. Jeg måtte lytte til kroppen. Jeg er, og har lenge vært, plaget med epilepsianfall (ikke de store krampeanfalla, men noen mindre. Og disse er skikkelig plagsomme og ubehagelige. De ble …
Lukten av bedring
Nå er jeg kommet godt i gang med behandlingen på Haukeland. Jeg startet med stråling 2 desember, og har i tillegg til dette fått noe som kalles en PCWkur. Denne kuren består av cellegifttabletter (tar 2 tabletter morgen og kveld i 7 dager) og av sterioider i 10 dager . Ja, du leste «steroider». Jeg …
Slik skal jeg bli frisk
Nå har jeg ikke oppdatert dere på lenge. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. I september/oktober var jeg innlagt på SUS pga. økt epilepsianfall, og i den forbindelse ble det tatt MR. Bildene viste en udramatisk forandring i den opererte svulsten. Etter en stund ringte kirurgen min og fortalte at nå syntes hun …
Kom der lam, gikk ut som sau
I dag er det 3 år siden jeg ble utskrevet fra Lassa rehabiliseringssenter (SUS). 25.sept 2012 var en gledens dag. Ikke bare for meg, men for hele familien. Etter 2 måneder i strekk innlagt på sykehus, skulle jeg ENDELIG få bo hjemme uten å være på perm. Litt vemodig var det jo også. Jeg måtte …
Speil, speil på veggen der
Etter 3 år tørr jeg å vise dere noen bilder jeg virkelig hater. Det er noen bilder som «symboliserer» at selvfølelsen/selvtilliten min forsvant ved operasjonen. Operasjonen fjernet ikke bare svulsten, men den tok også selvfølelsen og utseendet mitt. Ikke misforstå meg nå før operasjonen var jeg godt fornøyd med utseendet mitt. Jeg hadde fin hud, …
Man skal ikke ta ting forgitt
Før MRkontrollen jeg tok i juni, sa jeg til mamma, at det er farlig å ver sikker på at svulstene ikke har vokst, og at jeg kan ikke ta det for gitt. Plutselig kan de ha vokst. Og jammen hadde jeg rett. Jeg var på sykehuset før ferien for å få svar på MRkontrollen jeg …
Svulster er så utrolig tankekrevende
I det siste har jeg vært helt utslitt. I tillegg til at jeg har økt aktivitetsnivå, har jeg bekymret meg mye for svulstene. Etter jeg kom hjem etter operasjonen, har jeg fra tid til annen hatt en slags «kribling» på den siden jeg ble lam på. Jeg har sammen med fysioterapeuten kommet fram til at …
Ta livet tilbake 