Humor er den beste medisin

Jeg tror mitt beste verktøy de siste åra har vært humor. Ikke ta seg selv så høytidelig. Helt siden jeg ble innlagt i 2012 har jeg tullet med sykdommen og situasjonen min. Jeg føler det avvæpner situasjonen og ufarlig gjør det. De sekundene og minuttene det tar å komme på en spøk eller en morsom …

Kronisk syk – det samme som kronisk ensom?

Det siste året har jeg spurt meg selv utallige ganger om hvor dårlig venn, familiemedlem, generelt medmenneske jeg må ha vært oppgjennom livet, ettersom nesten ingen har sendt melding eller lignende i mitt livs verste år. Jeg kan telle på èn hånd hvor mange som har kontaktet meg, uoppfordret (uten at jeg har sendt melding …

Kronisk syk – det samme som kronisk ensom?

Det siste året har jeg spurt meg selv utallige ganger om hvor dårlig venn, familiemedlem, generelt medmenneske jeg må ha vært oppgjennom livet, ettersom nesten ingen har sendt melding eller lignende i mitt livs verste år. Jeg kan telle på èn hånd hvor mange som har kontaktet meg, uoppfordret (uten at jeg har sendt melding …

Over målstreken, men ikke i mål

Oda Oi, hvor skal jeg begynne? Nå er det nokså nøyaktig 1 år siden (26. mars) jeg begynte på cellegift. Det har vært det verste året i mitt liv. Ikke pga cellegifta i seg selv, men pga alt som skjedde mellom og i tillegg til kurene. Året har vært en doktorgrad i tolmodighet. Jeg skulle i …

Den fjerde uka som aldri kom

Godt nytt år! Dette er ett innlegg jeg allerede er lei av før jeg har begynt å skrive. De siste månedene har vært et herk. Jeg begynt på tredje cellegiftkur 19.november. Den kuren var veldig tøff. Jeg var utrolig sliten og hadde mye vondt. Dagene stort sett tilbragt i sengen, til min store fortvilelse. Dagene …

en gammel notatbok, samtale og app

Du vet den følelsen når du våkner fra et mareritt, og puster lettet ut og kan tenke «det var bare en drøm». De siste månedene har vært som et mareritt, bare jeg har ikke kunne våkne fra det og puste lettet ut. I forrige innlegg fortalte jeg at jeg til tstdig ble  dårlig, helt uten …

Jeg vil være liten

Nå er jeg nettopp ferdig med andre kur med cellegift, og halvveis i opplegget. Jeg burde være kjempe glad. Likevel er jeg fryktelig deprimert. Jeg føler jeg er sluppet ned i den dypeste grotte og ser ingen lys eller fremtid, Ingen glede, ingen motivasjon, konsentrasjon, jeg orker ikke snakke, svarer bare «hmm, «hphm» når folk …