Sist innlegg avsluttet jeg med å fortelle at jeg skulle begynne med en utredning på jæren distrikt psykiatriske senter, for å se om det var noe psykisk som ligger til grunn for anfalla mine. Denne utredningen bestod av en helt standard utredning og en dissosiativ (traume) utredning. Etter tre måneder ble vi ferdige. Konklusjonen ble …
Forfatterarkiver:odavorset
Nervepirrende uker
Lys i tunellen
I flere år nå har det følt ut som om jeg har gått og «fomlet» i en mørk tunnel. Det har ikke vært noe lys som kunne guide meg ut, noe som har resultert i at jeg har stanget i veggen utallige ganger og måtte ta mange omveier. Jeg har snublet i flere stener, grått …
En Magefølelse
Og jul med din glede
Denne jula hadde jeg gruet meg til helt siden jeg ble syk av fatiguen i januar. Da julen nærmet seg, ble angsten og frykten verre. Frykten for at jeg nok en jul skulle være like dårlig som i fjor. Frykten for ensomheten, tristheten og følelsen av nederlag som følger med av å ikke orke å …
Kan dere skru ned lyden
Her om dagen kikket jeg tilfeldigvis på hørselvernet som alltid henger ved siden av senga jeg hviler på, og da kom jeg på at jeg ikke kunne huske sist jeg hadde brukt det. Det var en underlig følelse etter å ha ligget med det dagen lang i flere måneder, og hver gang jeg har byttet …
Baksiden av medaljen
Etter jeg nådde årets store mål, som var å delta i bryllupet til søstera mi, har jeg støtt på en del «reaksjoner», som jeg absolutt forstår, da jeg selv har tenkt disse tankene. Etter bryllupet har jeg blitt invitert med på forskjellige ting, og når folk ønsker at jeg skal delta på noe, har jeg …
Når livet ikke ble slik du planla
Siden sist
Nå er det altfor lenge siden jeg har skrevet her. Det har skyldtes et litt slitsomt år helsemessig, og det har gjort at jeg ikke har orket å skrive. Jeg skal prøve å gi en oppsummering på det siste året. Det er stor fare for at dette blir et rotete innlegg. Det er så mye …
Da behandlingen ble synlig
Jeg stod nok i 10 sekunder og bare stirret på det jeg nå hadde i hånda. Det som gikk gjennom hodet mitt var: «Nå skjer det! Ikke få panikk!». Jeg stod i dusjen, jeg måtte vaske håret ferdig, tørke meg, føne håret, kle på meg, og komme meg ut av badet… og så kunne jeg …
Ta livet tilbake 