Nå har jeg ikke oppdatert dere på lenge. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. I september/oktober var jeg innlagt på SUS pga. økt epilepsianfall, og i den forbindelse ble det tatt MR. Bildene viste en udramatisk forandring i den opererte svulsten. Etter en stund ringte kirurgen min og fortalte at nå syntes hun at det var på tide å behandle svulsten. Hun ønsket å «ta» den mens den er såpass rolig. Hun ville sette i gang strålebehandling, kombinert med cellegift, dersom kreftlegene mente det var hensiktsmessig. 23.nov var jeg på Haukeland sykehus for konsultasjon og forberedelse. Dette grudde jeg meg noe helt enormt til.
Helt siden jeg fikk diagnosen hjernesvulst, har jeg holdt fast på ordet «svulst», og aldri sagt kreft. Og helt plutselig fikk jeg innkalling til kreftpoliklinikken. Nå måtte jeg faktisk begynne og forholde meg til ordet «kreft» – KRISE!!!! Da jeg satt og ventet på venterommet på kreftavdelingen, var jeg redd for å falle i bakken. Å høre andre pasienter snakke om kreft, hjalp ikke.
Jeg kom inn til en veldig hyggelig doktor, som forklarte meg hvordan hele behandlingen min vil foregå. Jeg skal bli strålet 30 ganger og få 2-4 cellegiftkurer (alt etter hvor godt jeg tåler de). Strålingen starter 2.des, og jeg vil bli strålt 5 dager i uken i 6 uker. Jeg kommer til å få en cellegiftkur i første periode av strålebehandlingen, og så får jeg en kur i slutten av stråleperioden. Hver kur varer i 10 dager, og cellegiften blir gitt i tablettform. I starten får jeg en «skvett» intravenøst (som doktoren sa, haha). Tåler jeg kuren godt, og de ser ønskelig effekt, får jeg mest sannsynlig et par kurer løpet våren også.
Verken strålingen eller cellegiften vil gi noen særlige bivirkninger. Strålingen kan muligens medføre en svekkelse i min «lamme» side, men dette vil ikke være permanent. Det får heller bety at jeg kanskje må «piiiine» meg gjennom utrolig kjekke treninger med terapeutene mine.. Men hallo? Vinn-vinn. Siden cellegiften «inntas» som tabletter er den ikke like «heftig»/sterk, og angriper ikke alle celler i kroppen, og da tåler kroppen det bedre. Og som jente, er det jo veldig gøy at jeg ikke mister håret ? HURRA!!!!
Og så til den best nyheten: Min type svulst har noen kromosomfeil som gjør at den er reagerer godt på BÅDE stråling og cellegift. Har du hørt noe så fantastisk??? Da tenker jeg «dobbel sjanse» for å bli frisk Riktignok, er det bare «restesvulsten» som skal stråles, så er mitt håp og plan av svulst-nr2 skal skrumpe inn og «dø» av cellegiften. Svulst nr2 er mest sannsynlig samme type svulst.
Så selv om dette styret er et mareritt uten like, og jula kommer til å «suge», så har jeg aldri vært sikrere på at nå skal jeg bli frisk. Og det er faktisk ikke så umulig, og lenge til. Jeg har nemlig en plan om å bli frisk til sommeren 2016. Det er heilt utrolig overveldende å tenke at en dag om ikke så altfor lenge er jeg helt frisk. Et liv uten denbekymringen. Å kunne gå på trening og bare fokusere på opptrening, og ikke om svulsten har vokst. Få vekk den dumme svulsten som jeg nesten har hatt i 20 år.
Oda
Ta livet tilbake 