Jeg syns media er veldig flinke til å fokusere på det negative med det norske helsevesenet. Det kan være viktig det, men vi hører sjeldent om alt det bra som skjer. Jeg har vært borti en del dårlig både før og etter at jeg ble syk, men alt i alt, er jeg fornøyd. Og jeg har lyst å dele mine gode erfaringer, for de som gjør en god jobb, bør få vite det. Man kan aldri bli fortalt ofte nok at den jobben man gjør, er verdsatt.
Det er en person i helsevesenet, som har bidratt betydelig til mitt positive møte med helsevesenet. Og det er kirurgen min på Haukeland, Ruby Mahesparan. Ruby er tydelig en person som bryr seg. Dette kom blant annet fram ved at hun, «sparte» på håret mitt da jeg ble operert. Det er ikke uvanlig at når du blir hjerneoperert, blir området som skal opereres, barbert. Og som jente med langt hår, er det ikke super stas å få håret barbert bort, og man får et godt synlig arr. Så det Ruby gjorde, var og tok håret mitt der hun skulle operere, i en liten strikk, og opererte «rundt» halen. Og på den måten var ikke arret synlig, og jeg så noenlunde «normal» ut.
Mens jeg lå på HUS, kom Ruby og teamet på legevisitt. Noe som er helt vanlig og som man forventer. Men at hun en gang kom på legevisitt på hennes egen fritid, er absolutt mer enn hva man kan forvente. Etter at jeg ble sendt videre til SUS og hjem, har jeg ikke sett Ruby så mye, men de få gangene jeg har møtt hun, blir jeg tatt i mot med en god klem.
Ruby oser av stålkontroll, som gjør at man stoler på hun. I månedene etter operasjonen, var jeg livredd for svulsten. Etter en prat med Ruby i forbindelse med en kontroll, forsvant nesten all frykt. Jeg reiste fra Bergen med et smil om munnen, og klarte endelig å tenke lengre fram i tid. Har jeg spørsmål ang diagnosen/ og situasjonen min, har jeg fått beskjed om at jeg bare må ringe eller sende mail.
I høst fikk jeg helt panikk for måten et brev med MRsvaret mitt var formulert på. Jeg sendte mail til Ruby med en gang og uttrykte min frykt/panikk. Jeg regnet med at det kunne ta en dag eller to før jeg fikk svar. Hun er jo en travel kirurg. Hun måtte jo ha bedre ting å gjøre enn å svare en hysterisk tidligere pasient. HALV 11 på kvelden, samme dag fikk jeg svar. Da må jo arbeidsdagen for lengst vært over!!
Det er ikke bare for meg at Ruby har betydd mye. Med sin ro og sikkerhet, var ikke familien min mer bekymret enn nødvendig De visste at jeg var i de aller beste hender. Det er like viktig at de pårørende føler seg trygge på det som skjer. Ole Morten sier at han var ikke så redd mens jeg ble operert, nettopp pga. Ruby.
Alle disse «småtinga» gjør at man føler seg sett og viktig. Jeg har ikke inntrykk av at Ruby ser på meg som «pasient X». Hun ser meg som som Oda. Hun ser ikke bare hjernesvulsten, hun ser hele pasienten. Og de pårørende. Alt dette kombinert med at hun er en utrolig dyktig kirurg, gjør at jeg føler meg heldig som fikk hun til kirurg!
I tillegg til Ruby, har jeg en kjempe god koordinator på Haukeland,, som ordner opp når det er ting som ikke går slik det skal i systemet. Generelt syns jeg at Haukeland har «levert» over all forventning, men duoen Ruby & Anbjørg, er uslåelig!! Tusen hjertelig takk for jobben dere gjør!!!!
Det er så klart ikke bare Haukeland som imponerer. Terapeutene mine på Sirkelen er også helt uvurderlige. Ikke bare er de faglig dyktige, men de er noen herlige personer i tillegg. Det kommer godt med når vi tilbringer så mye tid sammen som vi gjør.Det ligger naturlig å snakke sammen under treningen, og da er det herlig at praten går lett av seg selv. Det hadde vært utrolig kjedelig å bruke 2 x 2 timer i uken på å snakke om været.. Disse terapeutene sitter inne med mye kunnskap, og jeg har aldri vært i tvil om de kan hjelpe meg tilbake til normalen. De bryr seg om meg, og jobber virkelig for min «sak». Ringer til Lassa og krever oppfølging. Det er virkelig godt å ha noen som gjør det, når jeg selv ikke tørr å «kjempe» til meg hjelpen selv.
De er jammen meg noen fine folk. Jeg får litt kjeft for at jeg alltid beklager og unnskylder så veldig hvis jeg er for dårlig til å komme på trening en dag. Jeg trives så godt på trening med disse terapeutene, og jeg gleder meg til hver trening. Jeg er så glad for at jeg bor på Klepp, og får trene på Sirkelen.
I mine snart 3 år under rehabilitering, har jeg vært borti dårlige sider ved helsevesenet, men mine positive erfaringer veier opp for dette, og de «går i pluss» hos meg J
Oda