Se til venstre

Jeg tenkte å skrive noen innlegg om de forskjellige diagnosene/tilstandene jeg har fått som følge av operasjonen. Noen av plagene er mindre kjente blant folk, som f.eks neglect, som jeg vil fortelle litt om. Det er ikke så lett å forklare den medisinske delen av neglect, men jeg forklarer det slik jeg selv har forstått det

Som følge av operasjonen, fikk jeg venstresidig neglect. Neglect er en nevropsykologisk oppmerksomhetslidelse. Jeg fikk da altså, venstresidig neglekt pga jeg har en skade i øyre hjernehalvdel (vi har krysninger i hjernen. Motorikken for venstre side, styres av den høyre delen av hjernen og så motsatt). Tingen med neglect er at jeg fysisk ser, men hjernen oppfatter det ikke. I mitt tilfelle, oppfatter ikke hjernen min det som er til venstre. Alt som er til venstre blir neglisjert.

Dette er entype «oppgave» jeg har fått mye når neglecten skal kartlegges.Her skal man krysse av f.eks alle bamsene. På bilde er det nesten bare krysset av bamser på den høyre siden, og nesten ingen på venstre. Slik så som regel mine kartlegginger ut. Man ser, med venstresidig neglect, automastisk rett på midten og høyre del. Og så glemmer man at det også er ting på venstre side.

Jeg «oppdaget» aldri etter operasjonen at jeg var lam i venstre side av kroppen, pga jeg kom ikke på ar jeg hadde noen venstre del. Det høres jo helt merkelig ut. For sjokket sin del, var det kanskje like greitt at jeg fikk neglect. Da jeg ble overført til SUS, og jeg begynte å gå, gikk jeg stadig vekk på dører og dørkarmer. Gudene vet hvor mange ganger jeg smelte hodet i en dørkarm. Dette var jo ikke akkurat kjempe behagelig som hjerneoperert.

En annen måte neglecten ga utslag i starten var da jeg spiste. Jeg kunne jo fysisk se hele tallerkenen. Men pga sterk neglect spiste jeg bare maten som «lå mellom 12 og 3». Så da jeg hadde spist det som lå mellom «12 og 3», sa jeg meg ferdig. Og de andre rundt lurte på om jeg ikke skulle spise opp..? Men i mitt hode hadde jeg spist opp alt, og var klar for å gå fra bordet. Etterhvert som jeg fikk trent opp oppmerksomheten mot venstre, kunne jeg se «12-6″ på tallerkenen». Og så «12-9». Nå er hjernen minstort sett oppmerksom på hele tallerkenen.

Det som har gjort tilstanden vanskligere, er at jeg i tillegg til venstresidig neglect, også har mistet nesten 50% av det venstre sidesynet. Tap av sidesynet skyldes også at jeg ble operert i høyre hjernehalvdel. Jeg har mistet såpass mye at du må krysse midtlinjen for at jeg skal se deg.

Pga tap av sidesyn og venstresidig neglect, har jeg sikkert gått forbi mange bekjente uten å si hei. Beklager det!! Det er absolutt ikke fordi jeg er «håven» og ikke bryr meg, men heller pga jeg enten fysisk ikke har sett deg (sidesyn), eller ikke har «registert» deg (neglect)

Dette bilde har jeg hatt som bakgrunnsbilde på dataen lenge. Pga neglecten har jeg bare sett de 4 jentene til høyre. Og da tenker jeg, at jeg vet at jet skal jo være flere personer på dette bildet, og må da «aktivt oppsøke» meg og Ingeborg som står helt til venstre. Selv om jeg vet at jeg har neglect og jeg vet at jeg er med på bildet, er hjernen bare oppmerksom på det som er på midten og til høyre. Når jeg komer på at det finnes noe til venstre, så ser jeg til venstre, og da ser jeg det .

Tapet av sidesyn har gjort det veldig lett å skremme meg. Jeg hopper himmelshøyt. Si at jeg sitter og ser på TV, og noen kommer stille inn i rommet. Kommer de da fra venstre, ser jeg dem ikke. Og når de da begynner og snakker, skvetter jeg noe så forferdelig. Andre situadjoner som er litt kjipe, er når jeg f.eks er på restaurant, og servitørene «kommer inn» fra min venstre side og prøver å få kontakt. Jeg enser dem ikke. Jeg virker sikkert kjempe arrogant og «håven» når jeg ikke svarer. Huff, jeg blir så flau.

En setning som har blitt mye brukt her i huset er «se til venstre» Nå jeg ikke fant ting, måtte de andre i huset minne meg på å se til venstre. Kanskje du som mange andre tenker, er at viss jeg ikke ser det, må jeg bare se til venstre. Problemet er bare at jeg ikke kommer på at det er noe til venstre.Du er jo ikke til venstre hvis det ikke finnes noe venstre. skjønner du?

Neglecten har blitt mye bedre, men det hender at den plager meg fortsatt. F.eks oppdager jeg ikke at maten på tallerkenen samler seg opp på den venstre siden og blir skjøvet av. Blir fort litt «grapsete». Dette er jo småtterier som jeg ikke skal klage over. Hvis jeg går rett fordi deg uten å si hei, skyldes det at jeg ikke ser deg. Så da får du heller rope ut eller ta tak i meg, hvis det er noe 🙂

Neglect kan trenes vekk. Og sidesynet kan komme tilbake. Men dette er ikke noe som skjer over natta.Det kreves mye trening og stimuli mot venstre. Da jeg var på Lassa første gangen, satt alltid terapeutene og sykepleierne på min venstre side, for å å få fokuset på venstre side. Da vi gikk turer, skulle de jeg gikk med alltid gå på min venstre side. Dette var ikke jeg så glad for. For plutselig stoppet den personen, eller gikk en annen vei uten å gi beskjed. Og det fikk ikke jeg med meg. Så jeg fortsatte jo bare å gå rett fram?alene. Hvor ble de andre av?

Operasjonen ga meg oså synmotoriske problemer. Musklene bak det høyre øyet ble lammet, og det resulterte i at jeg mistet samsynet. Det høyre øyet «stod rett ut». Ettr et år med trening hos synspedagog, har samsynet blitt mye bedre. Det går nå helt greitt å lese bøker. Jeg har problemer med å lese liten skrift, og tallrekkefølger. Så kontonummer og KIDnummer er noe hærk. Det blir også veldig fort skrivefeil på datan/mobilen. Så for hver gang jeg skal publisere et blogginnlegg, må jeg få noen til å lese korrektur. Jeg husker første dagen jeg klarte å komme meg inn på facebook. Det var nok ca 1mnd etter operasjonen. Endelig kunne jeg skrive selv gi «livstegn» til jentegjengen min. Fram til dette punktet hadde all kontakt gått gjennom Ole Morten. Ved å komme seg inn på facebook, var som at jeg endelig var på vei ut av «sykehusbobla». Dette var noe jeg iherdig adde jobbet for og trent mot. Synspedagogen var i ekstase da jeg fortalte hva jeg hadde klart.

Beklager hvis dette ble et litt rotete innlegg. Det er bare litt vanskelig å forklare noe jeg ikke har 100% forstått selv. Pluss det er en så merkelig ting, som du bare kan forstå hvis du har opplevd det selv.

Oda 🙂