Opptrening av hånd

Nå skal jeg prøve å forklare hvordan opptrening av hånden min foregår. Det er ikke så lett å forklare hvordan ting fungerer, da jeg syns det selv er vanskelig å forstå. Men jeg skal prøve. Det jeg skriver vil nok derfor ikke være 100 % riktig, men det forklarer kanskje litt.

Den vanskeligste kroppsdelen å trene opp, er etter min mening, hånda. Det er så utrolig mye finmotorikk der. Mange små muskler som skal på plass. Og jo større musklene er, jo lettere er de å trene opp. Derfor er gjerne bein noe av det som «kommer» først. For min del har de største musklene komt noe lunde på plass, og nå gjenstår de små musklene/finmotorikken à underarm og hånd. Jeg har litt bevegelse i underarmen og håndledd. Og så klarer jeg å trekke fingrene inn mot håndflaten. Jeg klarer ikke å strekke ut fingrene, og fram til nå har det heller ikke vært mulig å trene på dette.

Grunnen til dette er at jeg har økt tonus i hånda. Tonus er muskelspenning. Alle skal ha litt tonus. Hos meg var tonusen så sterk, at jeg fikk krampaktige fingrer. Skulle jeg få fingrene ut, måtte jeg «brekke» dem ut. Og så fort jeg fikk dem ut, ble de ukontrollert dratt inn igjen. Slik som hånda er på bilde, var slik hånda var til normalt. Og du skjønner kanskje at dette var en lite funksjonell hånd og vanskelig å trene.

Det som gjør at hånden ble slik er at hjernen sender signaler til bøyemusklene på underarmen, om at de skal trekke seg sammen Det gjør jo da at musklene som trekker fingrene inn, blir veldig sterke, og er mye sterkere enn strekkemusklene, som for min del er veldig svake. «Min» tonus var konstant på, og det er ikke noe du kan kontrollere. Min hjerne har tydeligvis ikke funne ut hvor mye tonus som er nok, og har heller gått «all-in»

Noe som kan forsterke økt tonus er at hjernen min oppfatter min nedsatte sensibilitet langs lillefingeren som noe som er ustabilt (farlig).

Og DERFOR folkens, fikk jeg botox. Botoxen var for å «lamme» de sterke bøyemusklene, slik at jeg kan få trent strekkemusklene. Botox fungerer på den måten at den hindrer de nervesignalene som hjernen sender om at musklene skal trekke seg sammen (bøyemusklene), i å nå fram, og da blir ikke fingrene krampaktige.

Slike avslappa fingrer er ønskelig, og når de er det gir det en mye bedre forutsetning for å trene på strekkemusklene.

I forbindelse med botoxinjeksjonen fikk jeg et nytt opphold på Lassa rehabiliteringssenter. I går hadde jeg min siste treningstime der, for denne gang. Etter en botoxinjeksjon, kreves det intensiv trening. Og da passet det ypperlig å få et treningsopphold på Lassa, hvor de er spesialister. Jeg hadde bestemt meg for at denne gangen ville jeg ikke bo der inne, og var der derfor bare på dagtid, og fikk både ergo- og fysioterapi hver dag i 2 uker.

Kombinasjonen botox og intensiv trening gjorde susen. Nå har jeg en ganske avslappet hånd, og trenger ikke å» brekke» ut fingrene. Botoxen vil ha full virkning etter ca 1 måned. Jeg skal fortsette med intensiv trening hjemme i kommunen, men det blir nok ikke så ofte som jeg fikk på Lassa. Håpet er at jeg får tak på strekkemusklene, og at dette vil hindre at bøyemusklene blir så sterke og dominerende. Skjer dette, vil det nok ikke bli nødvendig med flere botoxinjeksjoner. Effekten av botox går ut etter ca. 3 måneder. Da vil det være opp til ergoterapeutene og nevrologene å vurdere om det er aktuelt med en ny injeksjon. Blir det det, kommer jeg nok til å søke om et nytt treningsopphold på Lassa

For meg er det nå hånda som er viktigst å trene opp. Jeg føler meg så lite selvstendig når jeg må ha hjelp til det meste. Det aller verste er å ikke kunne skjære opp maten min. Jeg syns det er helt forferdelig å måtte be andre gjøre det for meg. Jeg er 23 år, og skal egentlig ikke måtte ha hjelp til slikt. Jeg syns det nærmest er litt pinlig å være ute blant folk, og må be om hjelp. Det er så gale at jeg unngår å gå ut og spise. Og hvis jeg gjør det, bestiller jeg bare mat som ikke trengs å skjæres opp. Alle sier at folk forstår at jeg trenger hjelp til det og at det er ingen grunn til å synes at det er flaut, men for meg er det så psykisk tungt at jeg prøver alt jeg kan å unngå det.

På Lassa bestemte vi oss for å jobbe mot et mål. Målet er å kunne holde gaffelen med den venstre hånda. Dette begynte vi å øve på der inne, og det skal øves og trenes mer på dette hjemme og på Sirkelen. I begynnelsen må jeg bruke litt hjelpemidler, som for eksempel en gaffel med et tykt skaft, og en håndleddstøtte. Dette for å få et bedre grep. Men litt hjelpemidler får jeg tåle. Det er jo mest sannsynlig bare en midlertidig ting, for jeg SKAL klare det selv?en dag J

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: